Skjønnlitterært program norsk

                                                       Dikt av Inger Hagerup

Mars 1941

Aust - Vågøy

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.

La våre hjerter hugge

med harde, og vonde slag:

De brente våre gårder,

De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden,

står tusener igjen.

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross,

Å, døde kamerater,

De kuer aldri oss.

Episode skrevet i 1941

Det var på ingen måte noe trette.

Aldeles ikke, sa han. -- takk for mat.

Og ordene falt høflige og lette.

Og blinkende av gammelt, islagt hat.

Og, Velbekomme! Svarte bare hun.

Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,

Mens hennes smale, sammenknepne munn

Bygget en uforsonlig mur bak ordet.

De stod et lydløst øyeblikk på vakt

og lette begge efter nye våpen.

Den spisse setningen de skulle sakt,

den aller siste beskjed, lille dråpen.

Hun følte ordene bli giftig til.

Den gule fryden ved å kunne såre.

Slo ut i henne, hensynsløs og vill.

Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

Og plutselig ble hennes øyne fulle

i en allmektig, uforklarlig smerte.

Hun merket dypt bak hat og nag og kulde

den spente streng fra hans til hennes hjerte.

Fra dikt samlingen videre. Begge diktene er skrevet av Inger Hagerup. Og ble skrevet da Inger bodde i Sverige under andre verdens krigen. Noe begge diktene bærer sterkt preg av. Begge diktene er krigs lyrikk.

Diktet episode handler om kjærlighet, men også konflikter mellom mennesker som er glade i hverandre. Begge diktene har en mening som vill gi leserene en følelse av at livet skal gå videre, selv om tragedien har rammet en. Begge diktene symboliserer veien videre og kampen for frihet.

Diktet Aust Vågøy er jo et ganske dramatisk dikt som har en historie bak seg. En del av befolkningen i aust Vågøy ble tatt med syd over og sett i tukthus. Der de ble slått og sparket systematisk uansett alder, altså ingen hensyn ble tatt. Dette kommer tydelig frem i dette diktet. Hun ville oppmuntre folk til å forsette kampen mot Tyskerne.

Begge diktene har en fast oppbygd struktur med rim og rytme. Begge diktene handler også om konflikter. I episode, begynner hun med å beskrive en episode, og konkluderer med hvordan en skal komme seg videre etter denne episoden.

Kjærligheten mellom de to som må få nye «livsvilkår» for at de skal finne tilbake til kjærligheten mellom hverandre.