Ps i love you / Ps jeg elsker deg

                                         Jeg anbefaler denne filmen på de varmeste. 

Filmen Ps i love you, Ps jeg elsker deg er filmatisert fra romanen Ps i Love you av Cecillia Ahern. Og handler om en irsk enke. Holly som går igjennom en vanskelig periode i livet sitt. Hun og hennes mann Gerry hadde vært high school kjærester og giftet seg i begynnelsen av tyve årene. Når Gerry mannen dør av en hjernesvulst ti år etter, går Holy i sjokk. Hun snur seg til hennes familie og venner for støtte, men Gerry visste hans død og hans fravær ville bli hardt på hans elskede Holly. Han skrev da en rekke brev ti henne som viser seg å være hans siste gave til sin kone. Det er ett brev per måned som følger henne året etter hans død. Hvert brev åpnes den første dagen i hver måned for å hjelpe henne å håndtere hans død. Gjennom hele filmen ser vi Holly takle oppgavene som Gerry presenterer for henne. Brevene gjenspeiler hvor godt Gerry kjente hans kone, han har gjetter korrekt at hun ikke ville fullføre oppgaver innen hun leste det månedlige brevet. Blant en av disse oppgavene er å kvitte seg med hans eiendeler, ta en ferie med hennes beste vinner og finne seg en ny jobb. Igjennom filmen får vi følge reisen hennes igjennom oppgavene hun har fått av sin avdøde mann, måten de utføres og spenningen hun har underveis for å finne den nye kjærligheten.
Kort oppsummert så er filmen en oppløftende ballade om kjærlighet og tap.
Anslaget i filmen starter brått med en krangel imellom Gery og Holly, over en ubetydelig kommentar. Så kommer presentasjonen i filmen som spoles raskt frem til hans begravelse.
Der komplikasjonen skjer ved at Holly får et psykisk sammenbrudd. I hoveddelen hoppen filmen mellom fortid og nåtid, noe som gjør at leserne må følge nøye med under hele hoveddelen for å få med seg poenget. Igjennom brevene får vi et bedre innsyn i forholdet mellom Gery og Holly, blant annet hvordan de møttes. Og hva som gjorde båndet mellom dem så sterkt. Jeg mener filmen er en fantastisk god jente, grine film, fordi den handler om håp, kjærlighet og ikke minst livet til virkelige mennesker. Samtidig som filmen er basert på komedie også når hun skal finne sin nye perfekte mann. Holly møter etterhvert en ny mann som viser seg å være en tidligere bestevenn av sin avdøde ektemann, og vi får følge de romantiske senene, og konfliktene som oppstår.
Filmen avsluttes så med den hjertes skjærende sangen «i love you» som vil holde deg i din tilstand der du sitter igjen med en kraftig følelse som vil følge deg dagene etter å ha sett filmen.

Min personlige mening om novellen "En liten knute" av Gunnhild Øyehaug

I dag har vi lest novella En liten knute og sett filmatiseringa av den.

Ej synst personlig at novellen fremhever handlingen bedre. Det gir leserne en bedre mulighet til å tolke følelsene til både mor og sønn, isteden for bare sønn slik som i filmen. Gunnhild Ø. skriver novella på en bra måte, som fremhever hvor knyttet noen menn egentlig er til mor si og hjemmet. Men ho meinar nokk menn skulle ønske dei kunne hatt navlestrengen imellom mora si  for å ikkje skille dei fra kvarandre. kanskje ho meina at menn e mindre sjølvstendig en kvinner, noke som gjer at dei treng mora si rundt seg heile tida.  Navlestrengen står som et symbol for det sterke båndet mellom mor og barn. Noke så førte til at både kona til Kåre og mannen til mora drar ifra dei, og det viser kor mykje et så sterkt bånd kan føre til sosiale hemninga i kvardagen.

                                               Oppgave tekstsamlingen

                                                          «karens jul»

Oppgave 1. Gi en personbeskrivelse av Karen, konstabelen og madam Olsen.

Hvilken situasjon viser Skram oss?

• Karen er et tynt, lite menneske med et smalt, blekt ansikt, og hun er neppe ganske voksen.
  Der er mange ting som sier oss at Karen har en sosial lav status, som «føttene stakk i et par hullete soldatstøvler». « i den ene hånden holdt hun en bylt filler»
  mange får assosiasjoner til kloakk når det står at det knirker i støvlene hennes, som om hun stod å «stampet i en grøtaktig substans». Karen har heller ikke så fint talemål som lensmannen.
  Hennes far var død og hennes stemor hadde kastet henne ut. Så hun har ingen steder å bo for øyeblikket, og må tigge mat om dagen.

Hun forteller at hun egentlig er stuepike hos jordmor madam Olsen.
Madam Olsen måtte reise oppover i landet p.g.a jobben sin, å ble liggende syk.
Karen hadde hørt at hun skulle kommer tilbake til jul, å ventet derfor på henne.
Hun er en usikker, redd kvinne som ikke har noen tilhørighet i samfunnet. Noe Amalie Skram skriver sterkt om igjennom synspunktene sine om kvinnesynet på den tiden.
Hun viser sterk protest mot å meldes inn, som løsgjenger hos fattighuset. Dette har noe med selvrespekt og gjøre.
Konstabelen viser autoritet og godhet, når han lar Karen få bo i fjernhuset. Men han viser hele tiden en likegyldighet, spesielt når han finner Karen død. Igjennom novellen skal han representere myndighetene og overklassen, derfor er det ikke noen direkte beskrivelser av han.
Madam Olsen blir gjenfortalt igjennom Karen som en snill dame. Selv om Karen ble gravid med en hun ikke viste navnet på, fikk hun likevel jobbe hos madam Olsen.
Men når madam Olsen reiser bort. En person som Karen er så avhengig av, resulterer dette i karens død.

Oppgave 2. Hvordan er synsvinkelen brukt i denne novellen?

• Novellen gjenspeiler kvinnesynet, rettigheter og menneske verd, på den tiden.

Oppgave 3. Hvordan kan ferjehuset stå som et bilde på Karens tragiske skjebne?

• Fjernhuset er et forlatt lite hus/rønne, som arbeiderne oppholder seg i når de skal spise lunsj på dagtid. Fjernhuset kan være et symbol på Karens liv. Et forlatt hus ingen vill oppholde seg i lenger en nødvendig. Som Karens liv, hun er et forlatt lite kvinnemenneske uten rettigheter, får henne eller for barnet hennes.

Oppgave 4. Pek på naturalistiske trekk ved novella.

• Ved at faren døde og moren kastet henne ut måtte hun arvet fattigdommen til familien sin. Noe som gjør novellen naturalistisk. Amalie skriver om tabubelagte temaer som seksualitet og død.
  Noe som er typisk naturalismen. Igjennom novellen får vi høre om de brutale levekåra Karen må leve med. Noe som ikke ble omsnakket på den tiden p.g.a folkets likegyldighet.

Oppgave 5. Hva er budskapet i novella?

• Amalie Skram ville rette novellen mot dem som lider, de som ikke når opp til kampen for tilværelsen.
  Hun bruker Karen som en karakter for alle dem som er fattige, men likevel prøver å opprettholde verdigheten. Amalie Skram lar henne dø oppreist og ikke liggende.
  Hun kjempet til siste slutt. Hun ville opplyse folk om hvor brutal virkeligheten var.
  Karen lever fattig og er dømt til et liv i fattigdom etter hennes far dør, og stemoren kaster henne ut. Da har ikke karen lenger noen rettigheter, å igjen ingen verdighet.
  Noe som igjen viser oss de naturalistiske trekkene, med at arv og slekt spilte en stor rolle på den tiden.

Oppgave 6. Sammenlikn teksten med juleevangeliets historie om Jesusbarnet og Maria.

• Karen og hennes barn, kan sammenlignes med Maria og Jesusbarnet.
  Det er ikke plass i Herberget for Karen eller Maria, og begge to har ukjent barnefar.
  De var begge unge og redde..
  Både Karen og Maria levde under fattige, og vanskelige levekår.
  Politimannen kar sammenlignes med saue gjeterne, som så barnet for første gang.
  Julas budskap er kjærlighet og fred, men Karen opplever ikke noe av dette.
  Det viser stor kontrast mellom disse to fortellingen.

          Presentasjon av en filosof.

Rene Descartes
Født 31 mars 1596 og døde 1650
Grunnleggeren av moderne filosofi, og blir sett på som den moderne matematikkens far.
Han var til stor inspirasjon for andre filosofer som levde i samtiden, men også i ettertiden.
Han oppfant å anvende algebra og geometri. Grafen ble også oppfunnet av ham.
Han var også veldig opptatt av troen på at vi får kunnskap om verden om vi bruker fornuft.
Noe som igjen hjelper oss i dagens samfunn.
Han filosoferte mye rundt logikken og satte fornuft opp i mot fakta.
Gud var jo stort sett i sentrum av fakta tekster. Vise menn brukte ofte guds ord når de ville få frem noe de synes var viktig, nettopp dette var det Rene begynte å filosofere rundt.
Han brukte ofte matematiske begrep for å overbevise folk om og sette fornuften, fremfor Gud. Han hadde en så kalt metodisk tvil. Satte mye spørsmål rundt samfunnet og hvorfor mennesker tenkte slik de gjorde.
For at Rene skulle tro på noe måtte det være klart og tydelig. Som tanken på engler, at de ikke var klare og tydelige utifra malerier. Dette mente han kunne være en innbilning. Å dermed konkluderte han med at de ikke finnes. Mest kjente setningen han har skrevet er: jeg tenker, altså jeg er. Som satte spor i mange filosofers hjerter senere. Som betyr Å tvile er å tenke. Altså vet han at han tenker, og for å tenke må han finnes.

                                           Skjønnlitterært program norsk

                                                       Dikt av Inger Hagerup

Mars 1941

Aust - Vågøy

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.

La våre hjerter hugge

med harde, og vonde slag:

De brente våre gårder,

De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden,

står tusener igjen.

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross,

Å, døde kamerater,

De kuer aldri oss.

Episode skrevet i 1941

Det var på ingen måte noe trette.

Aldeles ikke, sa han. -- takk for mat.

Og ordene falt høflige og lette.

Og blinkende av gammelt, islagt hat.

Og, Velbekomme! Svarte bare hun.

Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,

Mens hennes smale, sammenknepne munn

Bygget en uforsonlig mur bak ordet.

De stod et lydløst øyeblikk på vakt

og lette begge efter nye våpen.

Den spisse setningen de skulle sakt,

den aller siste beskjed, lille dråpen.

Hun følte ordene bli giftig til.

Den gule fryden ved å kunne såre.

Slo ut i henne, hensynsløs og vill.

Da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret.

Og plutselig ble hennes øyne fulle

i en allmektig, uforklarlig smerte.

Hun merket dypt bak hat og nag og kulde

den spente streng fra hans til hennes hjerte.

Fra dikt samlingen videre. Begge diktene er skrevet av Inger Hagerup. Og ble skrevet da Inger bodde i Sverige under andre verdens krigen. Noe begge diktene bærer sterkt preg av. Begge diktene er krigs lyrikk.

Diktet episode handler om kjærlighet, men også konflikter mellom mennesker som er glade i hverandre. Begge diktene har en mening som vill gi leserene en følelse av at livet skal gå videre, selv om tragedien har rammet en. Begge diktene symboliserer veien videre og kampen for frihet.

Diktet Aust Vågøy er jo et ganske dramatisk dikt som har en historie bak seg. En del av befolkningen i aust Vågøy ble tatt med syd over og sett i tukthus. Der de ble slått og sparket systematisk uansett alder, altså ingen hensyn ble tatt. Dette kommer tydelig frem i dette diktet. Hun ville oppmuntre folk til å forsette kampen mot Tyskerne.

Begge diktene har en fast oppbygd struktur med rim og rytme. Begge diktene handler også om konflikter. I episode, begynner hun med å beskrive en episode, og konkluderer med hvordan en skal komme seg videre etter denne episoden.

Kjærligheten mellom de to som må få nye «livsvilkår» for at de skal finne tilbake til kjærligheten mellom hverandre.

Jeppe på Bjerget

Komedien Jeppe på bjerget kan også omtales som den forvandlende bonden.

Er skrevet av Ludvig Holberg.

Den ble utgitt først i 1722.

Om mange mener at Holberg var den som skapte den klassiske litteraturen i Danmark-Norge. Bruk av fornuft og ikke følelser er viktig i denne perioden. Forfattere i denne perioden er opptatt av antikkens teater.

Dramaets handling er lagt til Danmark der Holberg bodde.

I klassisismens periode tar sterkt tak i disse forskjellige idealene; enkelhet, klarhet, orden og ikke minst folket skulle være behersket. I klassisismens tid var det fornuften som skulle styre fremfor følelsene. Under klassisismens periode skulle kunsten være realistisk og naturlig. Altså innebære folkets hverdag eller en fortelling som er sant eller kunne vært sant.

Naturen skulle være slik den var, og ikke forandres med overnaturlige bilder.

Noen av de sterke reglene i klassisismen, var når det gjaldt skuespill. Blant annet, at skuespillet skulle konsentrere seg om en sentral og oversiktlig hovedhandling. Også det at handlingen måtte foregå på en dag eller et døgn, Og at det måtte forgå på et og samme sted.

Jeppe på bjerget blir kjennetegnet som en tragikomedie og har mange av klassisismens spor. Fordi komedien er en sjanger der vi ler av hovedpersonen, mens vi i tragedien gråter med han. Sjangerblandingen tilfredstiler derfor ikke klassisismens strenge krav til kun fornuft men historien får også frem følelser hos leseren eller seeren. Der er også mer en nokk komikk og ironi i løpet av historien. Men komedien holder heller ikke det aristoteliske kravet om stedets enhet. At handlingen skal forgå på et sted som er typisk klassisismen. Kravene i klassisismen var at sjangerne tragedie og komedie ikke skulle blandet med hverandre. Slik som har blitt gjort i Jeppe på Bjerget. Men filmen har en sentral og oversiktlig hovedhandling.

Dette konkluderes med at Jeppe på Bjerget har klassiske trekk men tilhører ikke fult å helt klassisismen.

Budskap:

Ludvig Holberg viser med denne komedien hvordan det kanskje hadde blitt hvis samfunnet hadde blitt styrt av hvilken som helst person. Han viser også at en slik person burde være viljesterk og være lojal mot folket sitt, og enda mindre burde han være en fyllik som er grisk på penger og damer. 

Kampen mot norsken

Jeg ser på sidemål som bortkastet. Om elever skal beherske begge fagene blir det for mye og forvirrende.

Flere av oss ungdommer bruker ofte nettsteder som blir skrevne på dialekter som facebook og twitter.

Sidemålet blir lett forvirrende når vi skal skrive hovedmål, for vi som ikke leser å skriver så mye til vanlig. Skulle Norge foretatt en avstemning på dette, da tror jeg 70% hadde vert imot sidemål!

Som teksten opprop mot sidemålsstilen! sier har flere internasjonale land langt mindre fag en vi har i Norge har, å det kan være en av grunnene til at de har bedre faglige karaktersnitt.

Og jeg tror Norge ville tjene mer på å forholde seg til kun et hovedmål, for flere å flere elever slutter ofte i dagens samfunn på videregående skoler på grunn av for mye press.

De takler det rett og slett ikke. Hadde Norge gått sammen om å spesialisert mer de enkeltfagene så tror jeg karaktersnittet hadde gått betydelig opp.

Fler elever hadde fått mer motivasjon til å fullføre, eller forbedre fag. Mange elever som har gjennomført tre år med almenfaglig studiekompetanse å orker rett å slett ikke mer skole etterpå å begynner derfor ikke på videre utdanning.

De har mistet all motivasjon å ender opp med dårlig betalte butikk jobber de kanskje angrer på resten av livet, og da føler de at det er for sent.

Noen er for og noen er imot, men det skulle vert valgfritt om man ville ha sidemål eller ikke.

På denne måten fikk de som ønsket en ekstra karakter, og kanskje mer studiepoeng fått det.

Å de som føler det er mer en nok med et hovedmål, skulle fått kun det å forholde seg til.

Jeg tror dette lar seg gjøre i fremtiden når de konservative nynorsk folket dør ut, da blir bokmål i flertall.

Så om dette hadde blitt gjennomført i praksis hadde de nokk gjort mange elever lykkelige og lettet. Men det ville nok også skapt debatt.