Oppgave om vårt skriftspråg.

                                  Oppgaver side 119. i Signatur tekstsamling.

                                          om vårt skriftspråg. Av Iver Aasen.

1. Pek på de viktigste grunnene til at Ivar Aasen mener at Norge bør få et nytt skriftspråk.
   - Han mente at et eget folk måtte få uttrykke seg på sitt egen språk.
   Vitenskaplige oppdragelse, opplærtes på dansk og i følge dansk eller Kjøbenhavnsk Tale og skriftspråk, ble det naturlig at det norske språket gikk under.
   Etter at Norge ble et selvstendig land, var det en selvfølge at vi også måtte få et selvstendig og nasjonalt språk.
   Han ville vise verden at Norge ikke var uviktig, men viktig for Verden.
   Han siterer med at på andre siden av fjellene var det et vakkert norsk språk, som de ikke fikk se på papirene, eller høre rundt de dannede klassene. Nemlig dialektene som han ville forme om til et nasjonalt Norsk språk.
   
   
2. Hvordan ser han på det svenske språket sammenlignet med norsk og dansk?
   - Ivar Aasen mente det var mer tilgivelig og holde seg til det svenske språket en til det danske. Dette fordi landene ligger nærmere hverandre en Danmark og har flere likheter.
   Noen sitater som sier noe om dette i: om vårt skrift språg.
   Det er samme naturlig likhet mellom to vekster av samme frø.
   Men vi skal ikke trenge og gå utenom landgrensene for og få vårt eget språk.
   Ivar mente vi kunne bruke de vi hadde i landet til og forme et språk uten påvirkning fra de andre landene.
   Han ville vi skulle se etter hva vi selv hadde, og bruke det isteden får å låne med andre.
   Ivar hadde helt avsmak fra det danske.
   Han mente våre barn var bundet til det københavnske språket og ville etterhvert snakke dette språket også.
   Og blir vandt til og forakte vårt folkespråk. De norske dialektene.
   Slik som det allerede hadde blitt i byene.

3. Hva sikter Aasen til med orda «denne kostelige skat fra fortiden» i del 2?
   - At våre forfedre har bevart dialektene, og nå skulle vi kjempe dem tilbake.
   Få bort dansken i det norske språket når landet igjen har blitt fritt.
   Det danske språket ville etterhvert spre seg til bygdene, låvene, strendene. Og det ville ikke bli noe mer norsk igjen i landet.
   Men dette ville Aasen gjøre noe med. Han overbeviste det norske folket om at denne skatten måtte videreføres og ikke glemmes av den nye generasjonen.
   
   

4. Hva er, ifølge Aasen grunnen til at vi i Norge har mistet «vort Fædrenesprog»
   (del2)?
   - Ungdommen, barn og alle skrivende er blitt bunden til det københavnske og danske, fordi de er dette språket de er vandt til å lese i skolebøker, offentlige blad og skrifter.
   At nordmennene gav etter får det danske herskende språket. Og vi ville dermed miste det norske om ingen sto opp imot danskene og krevde vårt eget skriftspråk.
   Norge har med stor tålmodighet, i så lang tid blitt urettferdig hersket over av andre.
   Derfor tapte vi vårt ferde lands språk.
   
   

5. Aasen sier at det mest naturlige er at språk utvikler seg naturlig over tid.
   Men han mener likevel at det i den aktuelle situasjonen er forsvarlig å konstruere et nytt norsk skriftspråk.
   Hvordan mener han at en bør gå frem? (del 4)
   - Alle vanskelige ord å vendinger måtte unngås, slik det nye språket ikke ble forvirrende og vanskelig, får de som allerede hadde oppvokst med dansk kunne lese å bruke det.
   Han måtte lage et språk som alle innfødte kunne forstå å lese.
   Det ble et språk som ikke var så forskjellig fra de to andre språkene.
   Han ønskte et folkespråk som enhver landsmann kunne ta del i.
   Nordmennene måtte sette fordommene til sides å være stolte av å bruke vårt eget lands tungemål.
   Dette ble da landsmålet til slutt.

6. Hva går forslaget til Ivar Aasen i hovedsak ut på og hva ble resultatet?
   (del 5)
   - Å fremheve noe i hver dialekt, og skape et felles norsk skriftspråk.
   Ingen av dialektene skulle bli et hovedspråk men en sammenligning av alle dialektene kunne bli et felles språk.
   Så han dro rundt i Norge for å finne grammatiske opplysninger og bestemte ordforklaringer.
   Disse ord samlingene skulle sendes inn til et selskap, der språkkyndige menn skulle se over dem å velge ut hvilke ord som passet sammen og hvilke ord de ville bruke.
   Etter dette var utarbeidet skulle det lage en fullstendig norsk ordbok, med tilsvarende grammatikk.
   Da kunne alle bruke det nye eller det gamle etter behov.